Tanker og drømmer!?

I de aller fleste blogger, og blogger med respekt for seg selv, så har man vel gjerne med ett kapittel om sine tanker , drømmer og andre ting som man går rundt med inni den anatomiske Hdd'n, som vi alle er ustyrt med. Her føler jeg i midlertid at jeg er litt ute på gyngende grunn, event BUA grunnen, eller kanskje på tynn is, men poenget er at jeg ikke flink til å skrive om dette, men her kommer ett forsøk eller 10, så får dere andre avgjøre om det er bra eller dårlig?

  Jeg tror jeg skal gå tilbake til en mai dag i 1996,  min far tvang meg med ut i den "svære" Rocy Turboen hans. og sa at nå var tiden inne for å lære seg å kjøre bil, noe jeg overhodet ikke kunne tenkt meg å lære, tro det eller ei (spør mine gamle kjøreskole elever, om de hadde tenkt den tanken i senere tid), men neida jeg skulle ikke lære det sa jeg, fordi det gikk jo buss til en hver  tid, men fatter'n var mer eller mindre urokkelig standhaftig på dette tidspunktet. Sakte men sikkert lærte jeg meg kunsten, jeg fikk to hele år med privat kjøring, før jeg havnet på ABC kjøreskolen til min kjære kjørelærer Svein Åge. Svein er en utrolig artig kar og lærekjøre med, han har sans for humor, og er alltid rolig og avslappet, selv når eleven , som Svein ville sagt, "gjør det litt for spennende". Men vi kom oss da gjennom den løypa, som så mange andre har gått??, nei kjørt før meg, og en desember dag i 1998, stod jeg der med ett splitter nytt førerkort i hånda, det endelige beviset på at jeg hadde lov å kjøre - HELT ALENE HJELP -!!!!.  Så etter at Svein hadde kjørt meg hjem og jeg hadde tatt noen glade til fjærn, nær og litt rundt svingen bak det rød huset borti jubelgata, så var det rett ned i garasjen, og rygge ut min kjære Honda Accord 2,0 I EX.som du kan se på bildet nedenfor og kjøre til Fræna VGS for aller første gang. Denne bilen ble opptakten til mye morro, ting som kan nevnes er feks kjøring med hovednøkklene hengende på utsiden, mens man febrilsk leter etter de, den e brukt som delvis russebil i 1999, klining i baksetet, råning på hydron, kolonnekjøring både her og der, sent og tidlig , tur til Trondheim med ødelagt klutch, men det gikk, hadde en utmerket pilot den gangen som lurte Hondaen både opp og ned bakkene, ikke sant Unn-Hege :)?

   Men den store drømmen ble nok også født i denne bilen, og drømmen var / er og blir kjærelærer. Den drømmen lever enda, tror meg, og jeg skal si at det er mange som har sine første kjøreturer i denne bilen her, med meg på andre siden. Ettersom tiden har gått, har det blitt mange som har øvekjørt med meg, og alle har fram til nå, før eller siden stått.  Jeg tror virkelig at yrket som kjørelærer hadde passet meg utmerket, jeg trives med å jobbe med mennesker, lære de rette holdinger og å vise de at traffikken er ingen lekeplass, den er for "farlig" til at man kan opptre som man vil. Man har ett ansvar for seg selv, de som er i bilen og de som er utefor bilen. Kort sagt,å kjøre bil, det er kun plikter og ingen rettighter. Jeg har i den senere tid begynt å samle samme papirer til å kunne søke på Høyskolen oppe i Nord Trøndelag, for å ta traffikklærer utdannelsen. :)

    

  Fire på topp lista min (i den rekkefølgen de tok lappen):

1. Unn - Hege
2. Linda
3. Rita 
4. Lill Tone

Gratulerer til dere alle sammen. Kjør trygt dere ute!!! :)

       
    Så var det dette med jakten på kjærliken da... Det er ett litt vanskeligere tema å skrive om, men jeg skal prøve å gjøre så godt jeg kan. Jeg har, som de aller fleste funnet den , og mistet den, desverre!!! Men som Kjellen (klypa ville sag), "La gå, la gå, sola skeeene, og her e me seint ute allerie".. Med det vil jeg si at før eller siden så dukker hun vel opp, en må da ha drømmer og tanker om at der ute, så finnes det noen som er ment, også for meg?, eller jo det gjør jo det? må bare være helt sikker på at det stemmer. Jeg får sitere min storesøster Ingvild med følgende: " En skal jo ha drømmer og strekk seg etter",og det er nå sant som der sagt, helt sikkert. *sukk og hjertesmerte*  :(


  Helt tilslutt, så vil jeg si at jeg drømmer om å få begynne å jobbe igjen, tjene penger, kanskje bygge eget hus, bli totalt gjeldfri, og selvfølgelig få kjøre SAAB igjen. Kongebilen måtte jeg desverre selge, da budsjettet mitt sprakk så totalt , og jeg ble personlig konkurs, men dette holder jeg nå på rette opp igjen.

            Min elskede Saab Vector 9-5 , 2002 modell